Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version coming soon)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

Reklamer

Ferdig assistentrom og ferdig ryddet leilighet

(English version below)

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Nå sitter jeg her igjen for å prøve å skrive et sammendrag av hele den meget omtalte ryddeprosessen i leiligheten. Bakgrunnen for det hele var at flere mente jeg skulle hatt både det ene og det andre, selv om jeg mente at jeg allerede hadde mye av det. En annen årsak var at jeg nå har fått hvilende nattvakt inn i min Borgerstyrte personlige assistanse-ordning, det som til daglig kalles BPA. I den forbindelse følte jeg at det var nødvendig at assistentene fikk et eget rom med seng. Dette var en god mulighet til å få skikkelig orden på et rom som tidligere ble kalt ”roterommet”. Dette rommet har hatt mange funksjoner i den tiden jeg har bodd her, alt fra et arbeidsrom under studietiden til et lagerrom i en prosess der nye hjelpemidler ble prøvd ut. Det jeg ikke så for meg da jeg bestemte meg for å rydde dette rommet, var at dette skulle påvirke resten av leiligheten også.

Nedenfor ser dere hvordan rommet ble brukt i studietiden fra 2001-2007, og hvordan det ble brukt som oppbevaringsrom frem til ryddeprosessen startet:

2001-2007 Under studietiden       assistentrom.jpg

Foto: Privat.                                                             

Det som ble løsningen, var å gå løs på ryddingen et og et rom av gangen slik de sier i alle oppussingsprogram (noe jeg for øvrig har vært en ivrig seer til). Jeg har vært helt avhengig av godt samarbeid med mine assistenter for å få dette til. Med mitt organisasjonshode og en assistent som var over gjennomsnittlig glad i å rydde, resulterte dette i en omfattende og detaljert ryddeprosess. I tillegg har jeg hatt flere assistenter som har assistert meg med blant annet organisering av permer og regnskap. Dette føltes nesten ut som å rydde opp i et helt liv!

På et punkt møtte jeg meg selv i døra! Jeg har alltid vært opptatt av budsjett og alltid hatt økonomisk oversikt. Da jeg begynte å rydde ønsket jeg å gå detaljert til verks, og satte derfor opp et regneark med inntekter og utgifter, noe jeg kommer til å fortsette med videre uavhengig av ryddeprosessen. Men det jeg ikke visste var at denne ryddeprosessen kom til å koste i overkant av 36 000 kr. Denne summen inkluderer innleid ekstrahjelp ettersom noe arbeid i prosessen var tomannsarbeid. I tillegg er flere av utgiftene gått med til et godt oppbevaringssystem slik at det ikke skal ta lang tid å finne frem det jeg trenger i hverdagen. Link til hvordan man kan leie inn ekstrahjelp finner du her: http://ekstrahjelp.no/tilby-jobb/smajobber-gjores-hvitt-skattefritt/. Nederst i innlegget finner du en oversikt over utgiftene jeg hadde.

Til tross for disse utgiftene har jeg brukt om igjen alt som kunne brukes. Det har underveis i ryddingen dukket det opp småting som det tidligere ble sagt at jeg manglet. Det viser seg bare at det lønner seg å rydde, selv om ting har tatt tid og selv om det ble en uventet høy sum på utgiftene. I tillegg ble alle klærne som var utslitt eller hadde hull i seg levert til gjenvinning hos Fretex.

Denne ryddeperioden startet i desember 2016, og varte frem til april 2018. Så med et fokus på rydding i 16 måneder, er jeg klar for nye prosjekter som innebærer å være litt mer sosial. Denne perioden viste seg å være mer krevende enn antatt, men jeg føler at jeg har bevist, både for meg selv og andre, at jeg har en god gjennomføringsevne. Jeg er veldig positiv til å gå løs på andre prosjekter, og vet at jeg har evnen til å gjennomføre det jeg bestemmer meg for. Så selv om jeg nå er glad for at denne ryddeprosessen er fullført, er jeg nå klar til å starte på resten av mitt liv, og leve livet så godt jeg kan få det til!

 

Nedenfor ser dere en video av hvordan assistentrommet ble til slutt (trepersiennene og gardinene er ikke kommet opp enda):

Video: Hanna Johansen. 

Nedenfor ser dere en demonstrasjon av hvordan man legger sengetøyet ned i sengeskuffen under senga:

Video: Privat. 

Foto: Privat

Nå er persienner og gardiner kommet opp, og i tillegg har jeg fått malt magnettavle med ramme.

Lenker til tidligere innlegg som har blitt skrevet underveis i ryddeprosessen finner du her:

https://lovise63.wordpress.com/2018/01/14/godt-nyttar-alle-sammen/

https://lovise63.wordpress.com/2017/05/08/assistentrommet-ferdig-ryddet-nr-4/

https://lovise63.wordpress.com/2017/04/03/forti-ar-av-mitt-liv-samlet-i-seks-gronne-permer/

https://lovise63.wordpress.com/2017/03/27/stua-ferdig-ryddet/

https://lovise63.wordpress.com/2017/03/04/soverom-pa-plass-ryddet-og-ordnet-ferdig/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/31/rydding-og-innredning/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/27/et-assistentrom-blir-til-nr-3/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/14/et-assistentrom-blir-til-nr-2/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/07/et-assistentrom-blir-til-1/

 

UTGIFTER I RYDDEPROSESSEN
EKSTRAHJELP PRIS
Sying av tre putevar og montering av kjole i ramme + innpakking 900
Ekstrahjelp i ryddeprosess 600
Ekstrahjelp i ryddeprosessen 2313
Ekstrahjelp i ryddeprosessen 2875
Ekstrahjelp i ryddeprosessen 875
Ekstrahjelp i ryddeprosessen 350
Ekstrahjelp i ryddeprosessen 500
Totalt 8413
RYDDEPROSESS
Vaskemaskin (Coop OBS) 4740
Tv med stativ + chromecast (Elkjøp) 6350
Skriver (Elkjøp) 1695
Kurver (Jysk) 238
Kurver (Jysk) 476
Batteri (Clas Ohlson) 40
Batteri og miniled (Clas Ohlson) 179
Kurver til oppbevaring (Jysk) 238
kurver til oppbevaring (Jysk) 477
IKEA 177
Kildesorteringssett (IKEA) 780
Bokstøtter, servietter, overhylle, bokhylle (IKEA) 2279
Frakt IKEA 590
Saks (stoff og stil) 40
Merkemaskin 329
Ekstrakontakt Canal Digital 1290
Installering av dekoder med returmodem 695
T-we box 1990
Seng (IKEA) 3090
Sengeskuffer 498
Nett til sengetøy 100
Trepersienne 1499
Gardiner 279
Eiklister, maling vegg (Scotte GT 7), magnetmaling fra beckers + toppstrøk med elegant aqua 10, magnettavle 3500
Salma oppbevaringsbokser (IKEA) 1469
PRIS TOTALT 49864

Ting ovenfor som er direkte knyttet til assistentbruk av rommet ble dekket av driftsmiddelkontoen i Uloba. Eksempler på dette er seng, gardiner og persienne.

Ettersom dette innlegget inneholder en del bilder og videoer som krever mye redigering, har jeg denne gangen valgt å bruke en assistent til å utforme dette innlegget.

Lovise 63, eller Maiken om du vil + assistent

 

 

A finished assistant room and a reorganized apartment

Dear blog reader and Facebook friend.

Here I am again, trying to summarize the whole, much-discussed reorganizing process of my apartment. Behind it all was the fact that many thought I should get this and that, even if I myself thought that I already was in possession of quite a lot of those things. Another reason was me getting a resting night assistant with my citizen-controlled personal assistance arrangement, also called PA. This made me realize that the assistants needed their own room with a bed, which was a golden opportunity to tidy up a room previously known as the “clutter room”. It has had lots of different functions through the years I’ve lived here, everything from being a study during my time at the university to being a storage room in periods when new technical helps were being tried out. I had no idea that this also would have consequences for the rest of the apartment at the time I decided to tidy up this room.

You can see how the room was used during my studies 2001-2007, and how it was used as a storage room until the reorganizing started in the norwegian version.

The solution was to make it one room at the time, which they also say in all decorating TV shows (something I’ve always followed with great interest). Good cooperation with my assistants was needed to make this possible. I have a good head for organizing, and with an assistant who was above average interested in redecorating, an extensive and detailed sorting process began.

Other assistants also helped me with, among other things, the reorganizing of binders and accounts. This almost felt like tidying up a whole life!

At some point I got a real surprise. I have always been preoccupied with budgets and had control of my economy. When I started reorganizing I wished to do things thoroughly, and set up a spreadsheet with incomes, expenses, which I will continue doing independently of the reorganizing process.  But what I did not know was that all this would amount to over 36 000 kr. This sum includes hired extra help, as some work during the process was two-man jobs. Quite a few expenses were spent on a practical storage system to make it easier finding what I need on a daily basis. Here is a link to how one can hire extra help: http://ekstrahjelp.no/tilby-jobb/smajobber-gjores-hvitt-skattefritt/.

Above, in the norwegian version of this post, you will find a summary of my expenses (1 USD = 8,23 NOK, 1 GBP = 10,63 NOK,  1 EUR = 9,53 NOK).

Despite all these expenses, I reused everything that could be used anew. Smaller stuff it had been said I needed turned up by itself during the tidying. Turns out that it’s well worth it to do some cleaning, even though it took time and the costs were a lot higher than expected. All worn and tired clothes were given to Fretex for recycling as well.

This reorganizing started in December 2016, and lasted until April 2018. After focusing on this for 16 months, I am finally ready for new projects, ones that include spending a bit more time with people. This period turned out to be a lot more challenging than anticipated, but I feel to have proven, both to myself and others, that I have the ability to see things through. I have a bright outlook on getting new projects started, and know that I can get what I set my mind to done. So although this reorganization process is completed, I am now ready to start the rest of my life, and to live life as fully as I can!

Above, in the norwegian verion, is a video of how the assistant room looked in the end (wooden blinds and curtains had not yet been put up).

Above, in the norwegian version, is a demonstration of how the bedclothes are stored underneath the bed.

Blinds and curtains are now up, and I also had a magnetic board with a frame painted.

Here are some links to earlier posts written during the reorganizing process:

https://lovise63.wordpress.com/2018/01/14/godt-nyttar-alle-sammen/

https://lovise63.wordpress.com/2017/05/08/assistentrommet-ferdig-ryddet-nr-4/

https://lovise63.wordpress.com/2017/04/03/forti-ar-av-mitt-liv-samlet-i-seks-gronne-permer/

https://lovise63.wordpress.com/2017/03/27/stua-ferdig-ryddet/

https://lovise63.wordpress.com/2017/03/04/soverom-pa-plass-ryddet-og-ordnet-ferdig/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/31/rydding-og-innredning/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/27/et-assistentrom-blir-til-nr-3/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/14/et-assistentrom-blir-til-nr-2/

https://lovise63.wordpress.com/2017/01/07/et-assistentrom-blir-til-1/

Since this post contains quite a few pictures, videos where a bit of editing is needed, I chose to use an assistant to work it out this time.

Some of the things above, among other things the bed, the curtains and the blinds, are for the assistant’s use of the room, and were covered by Uloba’s account for operating equipment.

 

Lovise63, or Maiken if you want + assistant

 

(Translated by Solveig)

Oscarnatt 2018

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg ser mye film.  I tre år på rad har jeg hatt til hensikt å holde meg våken natt til 5. mars å få med meg Oscarutdelingen. I år hadde jeg bakt kake for anledningen, kledd på meg pysj fra Reimers (Triumph), laget meg et noe godt i glasset (aperol spritz), og virkelig lagt om arbeidsplanen for å kunne få med meg programmet.

Jeg stablet meg opp i Permobilen, og fant etter en stund ut at det ikke funket. Så til slutt stablet jeg meg opp i min seng med støtteputer (LASAL) og spritzer laget av det jeg hadde i heimen.

Om natten ligger jeg på en trykkavlastende madrass, samt et glidelaken som skal gjøre det lettere ved forflyttning.  Som bildene viser måtte min assistent sitte på stoler med bena utstrakt for å hjelpe til om jeg gled til siden til tross for støtteputer av alskens slag.

I forkant av alt dette hadde jeg kontaktet Dansk TV for å spørre om de kom til å sende Oskarutdelingen og fikk svar, så her var det bare å forberede seg (man skjønner at man er litt over middels interessert når man sender mail til en dansk kanal for å høre om de holder tradisjonen ved like 🙂 ).

Her er svaret jeg fikk:

«Hej Maiken –
Tak for din mail.
Du kan roligt finde popcorn og cola frem.
TV 2 Danmark sender hele Oscar-showet fra kl. 23.20 søndag den 4. marts, og indtil det slutter omkring kl. 6 mandag morgen. Man starter med at præsentere de nominerede omkring kl. 23.20, og kl. 02.30 begynder så selve prisuddelingen.
God fornøjelse!»

Men for tredje år på rad klarte jeg å sovne av før hovedutdeligen startet. Heldigvis hadde jeg, klok av skade, for sikkerhets skyld tatt opptak av sendingen. Nå har jeg lært, så heretter inviterer jeg dere til brunsj dagen derpå i 2019 🙂 .

 

Her er årets Oscarvinnere

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

The Oscars 2018

Dear blog reader and Facebook friend.

Many of you might already know that I watch lots of movies. For three years now I’ve been wanting to stay up during the night to the 5th of March to see the Oscar show. This year I baked a cake for the occasion, put on my PJs from Reimers (Triumph), made myself something good to drink (aperol spritz), and reorganized the shift plan to watch the show.

I jumped into the Permobil, but found out soon enough that this was not working. So I ended up in bed, propped up with pillows (LASAL), and with spritz made with what I had at home.

I sleep on a pressure relieving mattress at night, and on a slide sheet to make it easier moving. As shown on the pictures above in the Norwegian version, my assistant had to sit on chairs, legs outstretched, to help if I slipped to the side despite being propped up with pillows of all kinds.

I already had contacted Danish TV to ask if they were broadcasting the Oscar show, and got my answer, so the next step was to get ready (one can understand how someone is above average interested when they send an e-mail to a Danish channel to ask if they are keeping the tradition alive).

 

Here is the answer I got:

”Hello, Maiken –

Thank you for your e-mail.

You can safely grab the popcorn and the Coke.

TV 2 Denmark will be broadcasting the whole Oscar show from 23:20 pm on Sunday the 4th of March until the end around 6 am Monday morning. It starts with a presentation of the nominees around 23:20 pm, and the awards themselves start around 02:30 am.

Enjoy!”

 

But for the third year in a row, I managed to doze off before the main awarding started. Luckily I had, once bitten twice shy, recorded the show just to be safe. Now I’ve learned my lesson, so I will be inviting you over for brunch the day after in 2019.

 Here are the Oscar winners this year

Lovise 63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)

Siste film fra Pirbadet

(English version below)

 

Kjære bloggleser og facebook- venn.

I dag skal dere få det siste innlegget angående bassengtrening på Pirbadet. Jeg har lagt ut ganske detaljert informasjon om hvordan dette foregår allerede, så dette er siste gang dere får se meg og min vannbaserte trening.

I forrige uke hadde jeg besøk av min kusine Trine Lise Kvåle. Hun var med meg og en av mine assistenter i Pirbadet. Da fikk vi tatt disse to filmsnuttene. Så nå vet dere altså hvordan jeg kommer ut og inn av bassenget. I en periode brukte jeg treningsbassenget lenger inne i bygget, men siden det er opptatt på den tiden jeg pleier å være der, har jeg måttet bytte til velværebassenget i det åpne arealet. Jeg takker min assistent for tålmodigheten og den kraftanstrengelsen det er å være med meg på denne treningsøkten på mandager. Vi spiser ofte en god lunsj sammen etter denne anstrengelsen for oss begge. Sist men ikke minst vil jeg takke min kusine Trine Lise for hjelpen med å ta film. Med dette avslutter jeg min dokumentasjon rundt meg og bassengtreningen min.

Lovise63, eller Maiken om du vil 🙂

Å komme seg ut i bassenget/How to get into the pool:

 

Å komme seg opp av bassenget/How to get out of the pool:

 

 

The latest videos from Pirbadet

Dear blog reader and Facebook friend.

Today, you’ll get the latest post about my training in the pool at Pirbadet. I have posted rather detailed information about this process already, so this is the last I will be posting about it. So now is the last time you will get to see me and my training in the water (the videos are posted above in the Norwegian version of this text).

 

My cousin Trine Lise Kvåle visited me last week, and accompanied me and my assistant to Pirbadet. We then filmed these two videos, so now you know how I get into and out of the pool. During a period of time I used the training pool further inside the building, but since it is occupied when I am there, I have had to use the comfort pool in the open area instead. My thanks to my assistant for her patience and the effort it is to accompany me to this training session on mondays. Last but not least, I wish to thank my cousin Trine Lise for the help shooting the videos. We often eat a tasty lunch together after this effort for us both. With this, I am ending the documentation about me and my training in the water.

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Godt nyttår alle sammen!

(English version below)

 

Kjære bloggleser, facebookvenn og du som ellers kommer over denne teksten.

Godt nytt år!

sommer maiken17.

Foto: Lise Mari Løvstrand.

Hvordan har dere det i året vi nettopp har startet på? Håper dere har det bra. Jeg har ikke glemt dere, tiden bare går. Dessuten bør det være vettuge temaer å formidle.  Jeg liker å tenke meg om, og bruker derfor litt tid på å finne temaer å skrive om som er personlige men ikke for private.  Sånn er det bare.

Nå har de fleste av oss muligheten til å stake ut en ny kurs fremover.  Vi kan legge planer og finne ut hva som må til for å oppnå det vi må eller ønsker.  Noen mål kan være store, andre mindre.

I fjor brukte jeg i samarbeid med mine assistenter mye tid på å rydde i leiligheten.  Det hele startet med rydding av et rom i leiligheten, noe som fikk konsekvenser for de andre.  Dette ble gjort både for å få bedre plass og for å få en bedre oversikt over hva som burde kjøpes eller endres.

Etter å ha leid i mange år, kjøpte jeg meg en leilighet i 2001 i nærheten av stedet jeg på den tiden skulle studere.  Eiendeler og klær ble pakket i hui og hast kort tid før studiene startet.  Jeg kom meg på plass slik at det gikk greit å studere og leve, men mye var litt kaotisk og lite oversiktlig. Dette synes jeg var problematisk ettersom andre personer må finne frem og assistere meg med det meste.  Det endte derfor opp med at jeg ryddet i klær, kjøkkenutstyr, boder og regnskap.  Jeg har sluttet å telle hvor mange poser jeg har levert til Fretex, for det er mange.  Jeg sliter mye klær på grunn av sikkel og søl.  Men jeg sender det dit fordi jeg vet at de klipper det opp og bruker det som kan brukes av tekstiler.

blogg

Foto: Hanna Johansen.

Dessuten blir jeg veldig svett og klam av synetiske stoffer. Jeg blir klam av den type stoffer i varmen og fryser lett når det er kaldt.  Derfor har jeg bestemt meg for å gå mer og mer over til rene bomulls- og ullprodukter, da disse gjerne er mer elastiske og mer behagelig å ha på kroppen. Det er ikke alltid så lett å finne klær uten syntetiske stoffer i butikken. Selv om jeg er en dame i midten av 50 årene er jeg interessert i klær, sminke og velvære.  Med alderen endres kroppen på godt og vondt.  Nettopp derfor er jeg i ferd med å endre klesstil, og jeg prøver å finne sminke, kremer og produkter som passer både for kropp og alder.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det, spiller funksjonsnedsettelsen min en stor rolle når jeg skal velge klær og stil.  Jeg skal benytte meg av tipsene jeg har fått av Laila Bakke, og i tillegg lete litt mer for å finne flere gode tips.  I min ryddeprosess har jeg funnet min innvilgelse av grunnmønster, for noen plagg kan jeg rett og slett ikke kjøpe ferdigprodusert i butikk fordi de må tilpasses nedsettelsen og daglig bruk av elektrisk rullestol.  I tillegg bør klærne være elastiske. På denne linken kan dere finne informasjon om grunnmønster.

Jeg sikler også litt og bruker derfor mye skjerf for å spare litt klesvask, som det uansett blir mye av.  Jeg både fryser og svetter helt ut av det blå, noe som kommer både av funksjonsnedsettelsen og etter hvert også alderen.  Her er en radiosnutt som omhandler overgangsalderen: Verdibørsen- overgangsalderen.

Det vanskeligste synes jeg er å finne en god klassisk stil. En stil som er klassisk uten å virke kjerringaktig eller gammeldags. Jeg vil heller ikke synke ned i en utslitt joggedress fordi det er det enkleste.  Ikke at jeg har noe mot joggedress.  Jeg koser meg veldig i chille klær som det heter i dag.  Det skal likevel være et valg om man vil slappe av en dag og for eksempel sitter hjemme foran PC, blogger eller ser på Netflix, HBO eller en annen streamingstjeneste. Med andre ord kunne velge å ha på joggedressen uten at det blir styrt av min funksjonsnedsettelse.  Jeg tar gjerne imot tips om klær, sminke og stil både når det gjelder alder og funksjonsnedsettelse.

Rydding i sminke og aksessoarer:  I ryddeprosessen ble jeg så ivrig etter å bruke opp rester av kremer og kosmetikk før jeg investerte i nytt at det gikk ut over hud og hår. Riktignok sparte jeg penger på det, men i etterkant måtte jeg kjøpe dyre produkter for å rette opp bivirkninger på både hud og hår.  Så selv om jeg ikke er noen sminkeekspert, men forsøker å være både miljøvennlig og økonomisk, vil jeg anbefale alle mine lesere om å sjekke utløpsdato før du bruker et produkt.

Kjøkkenutstyr: Jeg har også ryddet i kopper og kar.  Jeg har begynt å samle på frokost- og lunsjservise med gode kanter og håndtak på, som alle kan bruke uten at det virker «hjelpemiddelaktig», som en venn av meg sa. Her er bestikketkoppene og asjettene.

 

IMG_20180205_191719

Når jeg først var i gang brukte jeg også assistanse til å rydde i alle permer og dokumenter, se over inntekter og utgifter fra 2016 og 2017. På grunnlag av dette satte jeg opp et regneark og et budsjett for 2018.  I tillegg er jeg også snart ferdig med å rydde i dokumenter, vitnemål og annen dokumentasjon det er viktig å holde orden på.  Både fordi det kan være greit å finne når jeg trenger det, og for at de som assisterer meg skal slippe å bli involvert i mer privat informasjon enn nødvendig. På den måten har jeg som arbeidsleder oversikt over mitt eget personlige arkiv.

Det er kanskje ikke alle som skjønner hvorfor denne ryddingen og omorganiseringen har vært så viktig for meg. Men fra og med 2018 kommer jeg til å høste godene av arbeidet gjort i fjor. Ved å rydde i smått og stort har jeg funnet ut hva som kan og bør legges lokk på, og hva som er verd å satse videre på.

Det som har gjort min opprydding i kropp, sjel og hus mulig er min BPA-ordning. Det gir meg muligheten til å rydde, fikse og ordne akkurat som jeg vil innen rammene av min ordning. I fjor fant jeg ut at jeg i 2018 har hatt BPA gjennom 20 år. Dette fant jeg ut gjennom å lese en artikkel jeg hadde skrevet i CP-bladet, som jeg fant som et resultat av ryddingen:

Link til Side 1 og til Side 2 .  Beklager skrivefeilene i artikkelen, dessverre har ikke redaktør redigert dette.

 

Jeg hadde ordningen først gjennom kommunen, deretter gjennom Uloba fra og med 2001.

Den gangen som nå dreide kampen seg om frihet og likeverd for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det handler om friheten for å leve, ikke bare eksistere. Som dere ser i vedlagte tekst fra CP-bladet i 1998 har denne kampen dreid seg mye om borgerstyrt personlig assistanse, noe vi fortsatt må kjempe for. Som jeg har prøvd å vektlegge i denne teksten har min BPA-ordning gjort det mulig for meg å ta den oppryddingsprosessen på godt og vondt.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

Happy New Year everyone!

Dear blog reader, Facebook friend, and others who might come over this text.

A happy New Year!

How have you been this past year? I hope you are well. I have not forgotten you, time just flies by. There should also be sensible themes to discuss. I like to reflect on things, and therefore spend some time finding topics that are personal but not too private. It’s just the way it is.

Most of us will now have the opportunity to choose new paths. We can plan and find out what is needed to reach what we need or wish for. Some goals can be bigger, others smaller.

Last year with my assistants, I used a lot of time to reorganize my apartment. Everything started by tidying one of the rooms, which had consequences for the others. This was done to gain more space and to get a better view of what needed to be bought or changed.

After renting for years, I bought and apartment in 2001 close to the place I was going to study at the time. Belongings and clothes were packed in all haste shortly before the semester started. I was in place so that studying and living went well, but lots of things were chaotic and messy. I found this to be problematic, as other people have to find my place and assist me in most things. It ended therefore with sorting out clothes, kitchen utensils, storage rooms and keeping the accounts. I stopped counting how many bags I have given to Fretex, for there were many. I use up lots of clothes because of drooling and dropping food. But I send them there because I know they cut up textiles and use what can be salvaged.

I also get sweaty and clammy from synthetic materials. I get clammy when it’s warm, and freeze easily when it’s cold. Because of this I have decided to switch to only cotton and wool products, those being also more elastic and comfortable against the skin. It is not always easy to find clothes without synthetic materials in stores. Even as a woman in the middle of my fifties, I am interested in clothes, makeup and well-being. The body changes for the good and the bad with age. Therefore I am in the middle of a change in style, and I am trying to find makeup, creams and suitable products both for body and age.

Although I do not like to admit it, my physical disability plays a large role when I am to choose clothes and style. I will use the advice I got from Laila Bakke, and keep searching for some more good tips. In the process of reorganizing my apartment I found the patterns I was given, for certain clothing items cannot be bought in a store – they have to fit the disability and the daily use of an electric wheelchair. In addition to that, the clothes need to be elastic. This is the link with the information about patterns.

I also drool a little, and therefore use lots of scarves to avoid doing laundry all the time, which I still have to do quite a lot of. I freeze and sweat out of nowhere, something caused by the disability and, also, little by little, by age. Here is a radio clip about climaterium.

The hardest for me is to find a good classic style. A style that is classic without being old fashioned or looking like old lady’s clothes 🙂 . I do not want to sink into an old track suit just because it is the simplest either. Not that I have anything against track suits. I love “chill” clothes, as they are called today. But it should be a choice to sit at home sometimes to sit in front of the computer, blog and watch Netflix, HBO or other streaming pages. In other words, to chose to wear the track suit without this being dictated by my disability. Tips about clothes, makeup and style suited to both age and disability are most welcome.

Throwing out old makeup and cleaning among accessories: In the tidying process I was so focused on using up old rests of creams and cosmetics before investing in new ones, that my skin and hair had to suffer for it. Sure, it saved me money, but afterwards I had to buy expensive products to repair the damage done to both my skin and hair. So even though I am no makeup expert and try to be eco-friendly and economical, I wish to advise all my readers to check the expiration date before using a product.

Kitchen utensils: I have also thrown away some old kitchen utensils. I have begun collecting breakfast- and lunch sets with good edges and handles that can be used by everyone without seeming too much like “medical equipment”, as a friend of mine put it. Here is the cutlery, the cups and the plates.

 

IMG_20180205_191719

Now that I was in the swing of things, I also used my assistance to reorganize all binders and documents, review incomes and expenses from 2016 and 2017. With this in mind, I set up a spreadsheet and a budget for 2018. On top of that, I am soon done sorting documents, diplomas and other documentation which is important to keep organized. Both because it is convenient to find when I need it, and so that those assisting me won’t have to be involved in more private information than necessary. In this manner, I have, as work leader, a clear view of my own personal archives.

Maybe not everyone understands why all this cleaning and reorganizing has been so important to me. From 2018 on I will reap the fruits of the work done last year. By cleaning here and there I found what could and should be put out of my mind, and what I should go in for.

My PA has made it possible to do some tidying in soul, body and house. It gives me the opportunity to tidy up, arrange and plan just the way I want it inside the frames of my arrangement. Last year I found out that I had had a PA for 20 years. I discovered this by reading an article I had written in the CP magazine, which I found thanks to doing the cleaning (the article is to be found in the Norwegian version of this text).

I had the PA agreement first through the municipality, then through Uloba from 2001 on. At the time like today, the battle was about freedom and equality for people with physical disabilities. It is about the freedom to live, not only to exist. This battle has also been about citizen controlled personal assistance, as you can see with the text from the CP magazine from 1998, which we must continue fighting for. As I have tried to emphasize in this text, my PA arrangement has made it possible for me to go through all this cleaning process, for the good and for the bad.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

 

(Translated by Solveig)

Hva skal vi gjøre for seniorene i Cp-Foreningen Trøndelag?

Kjære bloggleser og Facebook venn. Til alle cp-seniorer i Trøndelag.

Som noen av dere er kjent med har Tordis Moe og jeg stått for seniorarbeidet i Cp-Foreningen i Trøndelag en stund. I den forbindelse har vi med gjevne mellomrom etterspurt hva dere ønsker vi skal bruke møtene til og hva dere ønsker vi skal satse på. Seniorgruppa har blant annet mottatt Martha Lindviks minnegave som vi ønsker å motta innspill på hvordan vi skal bruke.  Hva vil dere pengene skal brukes til?  Tordis og undertegnede vil gjerne bruke tid på dette arbeidet, men for å kunne gjøre en god innsats er vi avhengige av respons fra våre medlemmer. Dette gjør vi først og fremst for å sette senior generasjonen med cp ” på kartet ”.  Vi er derfor avhengige av dine innspill for å få gjort et godt stykke arbeid. Vi ønsker at du som er 45 år og eldre, som har cp og bor i Trøndelag gir tilbakemelding på hva du ønsker vi skal bidra med.  Noen få har kommet med ønske om en Minnebok fra tiden på Trondsletten.

Som Tordis skrev 2. oktober på Trondsletten-gruppa på Facebook, hadde det vært flott å få noen bilder fra og med institusjonens oppstart 3. september 1957 til og med avviklingen i 1991. Bildene kan være fra dere eller kjente, fra de som bodde der permanent eller over lengre tid, gikk på avlastning, barnehage eller skole på Trondsletten. Det hadde også vært fint å vite litt om hva folk synes om tiden i institusjonen, og få høre både de mindre gode sidene ved å vokse opp der så vel som de bedre.

Andre forslag var en sosialkveld for oss , eller en sosialkveld der vi inviterer Eli og Else Gulla til å lese kapitelet om Trondsletten fra Strinda historie bok fra 2016 (eller eventuelt annet). Om det er forslag om noe dere ønsker vi skal gjøre innenfor seniorarbeid er det bare å melde fra til Tordis Moe (tordis.moe@gmail.com) og Maiken Kvåle (maikenk@online.no).

 

Ha en god uke, alle sammen.

Hilsen Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

(Translation is coming)

CP-seniormøte 3

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Onsdag 30. august hadde seniorgruppa i Cp-Foreningen i Trøndelag sitt tredje medlemsmøte på Trondsletten Habiliteringssenter.  Etter medlemmenes eget ønske hadde vi som tema behandlingsmuligheter i utlandet.  Ettersom Cp-Foreningen i Trøndelag skal ha en tur ned til Solgården i 2018, hvor det også er mulighet for fysioterapi som dekkes av Helfo i etterkant, valgte vi å invitere Lise Løkkeberg, leder for foreningen, til å fortelle oss litt om turen styret jobber med å få til på høsten neste år. Dato for turen er 9. – 16. oktober 2018, og fristen for å melde seg på er 9. oktober 2017.

(Foto: Tordis Moe)

Vi var få oppmøtte men vi hadde det trivelig likevel, med pizza og en god samtale.

Vi er snart i gang med å planlegge neste medlemsmøte og håper på å se flere av dere da. Her er en liten video om Solgården som dere kan kose dere med i mellomtiden 🙂

Hilsen Tordis, Lise og Maiken.

 

CP-senior meeting 3

Dear blog reader and facebook friend.

On wednesday the 30th of august, the senior group of the CP-association in Trøndelag had its third members’ meeting at Trondsletten Habilitation Services. Following the members’ wishes, the theme was the possibilities for treatment abroad. Since the CP-association in Trøndelag is planning a trip to Solgården in 2018, where the physical therapy can be covered by Helfo afterwards, we chose to invite Lise Løkkeberg, head of the association in Trøndelag, to tell us about the trip which the board is working on for autumn next year. The date for the trip is the 9th-16th of October 2018, and the deadline for joining is the 9th of October 2017.

Few people met up, but we still had fun eating pizza and with a good conversation.

We will soon start planning the next meeting, and hope to see more of you there. In the meantime you can enjoy a little video clip about Solgården.

 

Sincerely, Tordis, Lise and Maiken.

(Translated by Solveig)