Funfact på en onsdag

(English version below)

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Jeg har lenge vært plaget med rester fra en visdomstann. I dag kom jeg meg endelig til tannlegen, og fikk fjernet en rot som hang igjen. Nedenfor ser dere en lite flatterende prosess rundt dette. Men, men, nå er det gjort. I kveld sitter jeg dermed med ullteppe rundt meg, og prøver å holde varmen. Å trekke en tann er ingen spøk! I morgen kommer atter en dag som jeg håper blir bedre. Nå venter en kaffekopp, og kanskje en film, rett etter at jeg har kladdet videre på en søknad om rehabilitering. Stakkars meg 😉

75362137_2545686602326186_5192272078228684800_n
Del av visdomstanna // Part of the wisdom tooth. Foto: Assistent.
74643537_931536733897968_8934677400508170240_n
Meg i tannlegestolen // Me in the dentist chair. Foto: Assistent. 
75439330_700471363808521_5469467296122535936_n
Meg pakket inn i ulltepper // Me wrapped in wool blankets. Foto: Assistent. 

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

Funfact on a Wednesday

Dear reader and Facebook friend.

For a long time now, I have struggled with an old wisdom tooth. And today I finally went to the dentist, and removed the last part of this tooth. On the picture you see a situation I don’t like to show to everyone. But, now it’s done! Right now I’m sitting with a wool blanket around me, because I’m freezing. To remove a tooth is no joke! I hope the day tomorrow is getting much better than this day. The rest of the evening I’m going to drink coffee, maybe watch a movie and write on an application for rehabilitation. Poor me 😉

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Hanna)

 

Tanker om et julebrev

(English version below)

Dette innlegget ble skrevet på fredag, men ble ikke lagt ut før i dag, mandag. Derfor omtales det som nå har blitt gjort som noe jeg kommer til å gjøre.

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Nå er det fredag, og om noen timer kan vi kalle det en helg i november. Det er faktisk ikke lenge til advent og jul. I helgen starter jeg mine pre-forberedelser til kommende jule- og nyttårsdager. Det er store og små forberedelser som må til. Da starter jeg med å rydde i bilder fra hele året. Det er greit å ha orden i de av mange grunner. For min del er det snart tid for julebrev. Da liker jeg å sortere bilder, sette dato på dem, og evt. ta med en liten filmsnutt og/eller sang som har betydning for teksten i brevet. Dessuten synes jeg det er viktig å skrive hvem som har tatt bilde, eller om det er privat. Noe jeg også passer på er å spørre de som er på bildet om jeg kan ta det med i brevet. Riktignok er brevet privat, men jeg sender det til familie, slekt, venner og bekjente. Det vil si at dere er en ganske stor flokk, som jeg har kontakt med fra tid til annen. Mange av dere kjenner ikke hverandre, derfor er det viktig å ta hensyn til alle. Av den grunn starter jeg med å sortere bilder og skrive disposisjon til julebrevet mitt hvert år. Det er litt av en jobb, men også litt av en terapi.

På den eksterne harddisken ligger de fleste bildene jeg må sortere og se gjennom blant annet for julebrevet 🙂 / Most pictures that I have to organize and look through for the Christmas letter are stored on the external hard drive 🙂 (Foto: Assistent Ingrid Elisabeth)

Mange dager føler jeg at det jeg gjør ikke har noen betydning. Mye av det jeg har gjort i år og kommer til å gjøre neste år er forberedelser til mål jeg vil nå i 2020 og 2021. Mye av det dere ikke ser og ikke fatter hvorfor jeg gjør, vil dere forstå etter hvert som tiden og årene går. Jeg sier som Egon i Olsenbanden: «Jeg har en plan». Når jeg noen dager føler at prosessene mine går litt tregt er det greit å skrive en årskavalkade som julebrevet tross alt er. Da ser jeg litt av det jeg har fått til i løpet av et år. Alt står ikke i julebrevet, for noe er mitt og bare mitt. Det å skrive en årskavalkade kan være et tips til alle, rett og slett bare for dere selv og ikke nødvendigvis for et julebrev om dere ikke ønsker det.

For deg som synes at tiden før jul blir knapp, kan jeg av erfaring si at det kan være lurt å sende en julehilsen til flere på e-post. Så kan du heller bruke tid og krefter på å skrive for hånd til de som ikke har tilgang på mail. Men selvfølgelig, om du ønsker å bruke tid på håndskrevne julebrev og kort, er det opp til deg. Det må hver og en bestemme selv.

Mens jeg taster i vei, lytter jeg til podcasten ”Pengesnakk”. Den anbefaler jeg flere å lytte til!

Ha en riktig god helg alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Thoughts around a Christmas letter

This post was written on Friday, but not posted on the blog before today, Monday. Things I had to then have now been done.

Dear reader and Facebook friend.

Today is Friday, and in a few hours, we can talk about a week end in November. Advent and Christmas aren’t too far away now. This week end, I’ll be making my prepreparations for the approaching Christmas and New Year’s days. Big and small preparations are in order. I’ll begin by sorting all of this year’s pictures. It’s convenient to keep them organized out of several reasons. For my part, it’ll be time to write the Christmas letter. I like to sort pictures then, date them, and eventually put in a small video or/and a song with a special meaning related to the content. I also find it important to write who took the picture, or if it’s from a private collection. I also make sure to ask the people on it for their permission to put it in the letter. Yes, the letter is private, but I send it to family, relatives, friends and acquaintances, which means that you are a rather large group with which I am in contact from time to time. Many of you don’t know eachother, and that makes it important to be considerate to everyone . Therefore, I start by sorting pictures and writing the Christmas letter draft every year. It’s a lot of work, but also good therapy (an external hard drive is a faithful friend during the process of writing the Christmas letter, you’ll find the picture of it in the Norwegian text above 🙂 ).

There are often days when I feel like what I do doesn’t make a difference. Many of the things that I did this year and will do next year are preparations for goals that I would like to reach in 2020 and 2021. You will come to understand much of what I do a lot better after a while, even if you can’t see or understand it right now. I’ll put it like Egon from Olsenbanden: “I have a plan” (unfortunately, there is no English version of the video clip). Some days, when I feel like the work towards my goals is going slow, I like writing a summary of the year, which the Christmas letter actually is. It gives me a better view of the things achieved. Not everything stands in the Christmas letter, because some things are for me and me alone. Writing a summary of the year is a good tip for everyone, maybe only for yourself and not for a Christmas letter if you don’t wish to write one.

To those of you finding yourselves short on time before Christmas, I can say out of experience that it might be a good idea to send a Christmas greeting to people per e-mail. Then you can rather use your time and energy to write letters by hand to those who don’t have access to e-posts. But of course, it’s up to you if you wish to spend time on handwritten Christmas letters and cards. Everyone must decide for themselves.

While writing this, I am listening to the podcast ”Pengesnakk”. I encourage you all to listen to it!

Have a wonderful week end, everyone!

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated to English by Solveig)

La oss snakke om klær #3

English version below.

Her viser jeg resultatet av tilbehør til sorte tekstiler. Ulikt type tilbehør kan piffe opp og dempe ned virkningen av fargen sort. Det ble en kald fornøyelse! Høsten er definitivt her. Bildene ble tatt ute på verandaen ettersom lyset her er best.

 

Ha en fortsatt riktig god søndag!

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Let’s talk about clothes #3

Here I’ll show you the results of accessories to black clothes. Different type of accessories can lift up and dim the effect of the color black. It was a cold enjoyment! The autumn is definitely here. Because of the lighting the pictures was taken outside.

Have a great Sunday!

Lovise 63 or Maiken if you want.

(Translated by Ingrid assistent.)

På oppdrag for NTNU

(English version below)

Tirsdag 15. oktober dro jeg på oppdrag for NTNU. Der var det noen førsteårsstudenter fra NTNU ergoterapistudiet, som holder til på Tungasletta 2, som skulle lære litt om meg og mitt.

Denne uken kom de hjem til meg for å se hvordan livet som voksen kvinne med cp i rullestol med et assistansebehov kan fungere. I den forbindelse ønsket de å få et lite innblikk i hvordan jeg bor og lever. Jeg la vekt på en personlig, men ikke for privat tilnærming. Jeg satte frem litt vann, kaffe, te og kjeks til de av dem som måtte ha lyst på noe å drikke og bite i. Dette gjør jeg ofte når jeg skal forberede besøk.

For noen år siden gjorde jeg en rekke slike oppdrag. Etter hvert ble det utmattende å fortelle sin historie, og rippe opp i gamle ”sår”. Denne gangen hadde jeg litt faglig kunnskap som bakteppe. Det hjalp, og det føltes ikke utmattende. Studentene fikk stille spørsmål, som jeg forsøkte å svare på, og det var faktisk gøy å være informant igjen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

English version:

Tuesday the15th of October I went on an assignment for NTNU. Some first-year students enrolled in the occupational therapy program (located at Tungasletta 2) wanted to learn more about me and my situation.

This week they visited me at home to see for themselves how the life of a grown woman with CP and following needs for assistance can function properly. Their main goal was to get a little insight in both how I live at home and how I live my life in general. My approach was to be personal but not to go into too much detail in what I consider to be private. I offered some water, coffee, tea and cookies in case anyone felt like something to drink or snack on. This is something I almost always do when I have visitors.
(See pictures above in the Norwegian version.)

Just a few years ago assignments like this was something I attended to on a regular basis. After a while it got quite exhausting repeating my “life’s story” and it became difficult to let go of the past. This time though I had a bit more academic knowledge under my belt. This has made a huge difference and it was not as exhausting this time around. The students got to ask me questions, which I tried my very best to answer as well as possible, and it was actually quite fun to function as an informant yet again.

Lovise 63, or Maiken – if you prefer.
(Translated by assistent Helén)

La oss snakke om klær # 2

(English version below)

Den sorte kjolen

Jeg liker å gå i kjoler nå i voksen alder, først og fremst fordi det er stilig, det er noe jeg trives med, og fordi det er hyggelig å være velkledd. Den andre årsaken er at jeg under hele min barne- og ungdomstid ble fortalt at kjole ble for vanskelig å kle på meg. Noe som faktisk er helt feil. Det kan faktisk være lettere å kle på meg enn bukser og gensere av og til.

I tillegg har jeg til tider oppholdt meg på ulike totalinstitusjoner der det ble sagt at sminke ble for tidkrevende og derfor ikke var nødvendig å holde på med. Når jeg etter hvert fikk BPA (borgerstyrt personlig assistanse) ble derfor et av mine hovedfokus at både jeg selv og huset mitt skulle se bra ut!

Selvfølgelig kan enkelte plagg være vanskelig å få på. Da har det vært viktig for meg å finne klær i tekstiler som er tøyelige og myke, og som kan tøyes litt i. På grunn av min CP (Cerebral Parese), spastiske kropp og stive ledd er det for meg lurt å tenke på elastiske stoffer når jeg skal kle meg og se ”up to date” ut. I dette innlegget er basisplagget en sort kjole. På bildene ser dere meg i skinnjakke og dongerijakke, noe man skulle tro var ganske stivt å ha på seg. Men det er fordi skinnjakken ikke er laget i ekte skinn, men i viskose. Og dongerijakken er laget i bomull og elastan. Det vil si at det dessverre ikke er helt ekte stoff, men det er fordi de ekte stoffene ikke er tøyelige nok. Men hva kan jeg ellers gjøre?

Sort kan være en kjedelig og trist farge. Ofte forbundet med tristhet og sorg. Den lille sorte kan også være et bilde på eleganse. Ofte blir den lille sorte omtalt som noe vi kvinner, uansett alder, må ha i klesskapet. Den kan fremstilles både røff og elegant. Med smykker, skjerf og jakker. Selv trodde jeg lenge at jeg ikke kledde sort kjole. Nedenfor, og i denne teksten, ser du hvordan resultatet ble. Denne gangen ble selve kjolen hovedpoenget, men senere vil dere se meg i sort med ulike typer tilbehør. Jeg leter etter en varm, stilig og kort jakke som ikke er dunjakke, men rett og slett en byjakke. Denne skal være lett å ta på, men likevel være elegant. Er det noen der ute som kan gi meg noen tips? Jeg har som regel på meg cape, og det er helt greit, men jeg begynner å bli lei av det. Derfor hadde det vært fint å hatt et alternativ.

 

Nedenfor ser du ulike måter og grunner til å bruke sort kjole:
https://www.side2.no/underholdning/den-lille-sorte-kjolen-som-forandret-verden-6708881
https://no.wikipedia.org/wiki/Brudekjole

 

Mellom slagene av photoshoots og tekstskriving, har jeg laget vaffelrøre, bakt boller og stekt pizza.

 

Oppskrift til boller: https://www.godt.no/oppskrift/6946/verdens-beste-boller-fra-det-soete-liv

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

Let’s talk about clothes #2

The black dress

I love wearing dresses now as an adult, first and foremost because it makes you look sharp, because I enjoy it, and because it feels nice to be well dressed. Another reason for this is that I was always told that dresses were too hard to put on me during my childhood and adolescent years, which is absolutely not true. It can sometimes actually be easier to dress me in one rather than in trousers and pullovers.

I also spent some time in several total institutions, where it was said that make-up was too time-consuming and therefore unnecessary. Thus, looking good myself and having a nice apartment became one of my main points of focus when I gradually got user-controlled personal assistance.

Of course, some garments can be difficult to put on, which makes it important for me to find clothes made out of stretchy and soft materials that can be pulled on a little. Because of my cerebral palsy, spastic body and stiff joints, it’s a good idea to choose clothing made of elastic fabric when getting dressed every day and also when dressing up so I look “up to date”. In this blog post the “basic garment” I refer to is a black dress. In the pictures you see me wearing a leather jacket and a jean jacket, both of which one might think would be quite stiff and uncomfortable to wear. Luckily this is not the case at all because the leather jacket actually is made from viscose as a substitute for real leather. As for the jean jacket it is made out of a cotton and spandex material. Unfortunately that means both the jackets are not made out of “real” fabric, because the “real” fabrics would not be elastic enough for me to put on. But what else am I supposed to do?

Black might be perceived as a boring and depressing color, often associated with sorrow and sadness. Though, the “little black dress” can also be a symbol of elegance. The “little black dress” is often featured as something every woman, no matter the age group, must have in their closet. It’s a versatile garment, which can be styled both edgy and elegant. It all depends on the accessories chosen to style it with, such as jewelry, scarves and jackets. For a long time I was convinced that black dresses did not suit me. Above in the Norwegian text, you see the result. This time I let the black dress be the main attraction by itself, but for another occasion I’ll pair the black dress with different types of accessories. I’m currently searching for a warm, but still stylish, short jacket. I don’t want a down jacket but more of a “city” jacket.  The jacket should be easy for me to put on, but it still has to be elegant. Maybe someone out there has got some tips for me on my jacket hunt? Usually I wear a knitted-, or wool poncho, which is completely fine but it would be nice to have another option to switch it up from time to time.

https://www.norestforbridget.com/blogs/news/history-of-the-little-black-dress-and-our-favorite-ones

https://en.wikipedia.org/wiki/Wedding_dress
In between photo shoots and writing, the weekend was spent baking some sweet treats and making pizza from scratch. For the cooking we only used ingredients that were already in the fridge or the cupboards.

Recipe: https://www.godt.no/oppskrift/6946/verdens-beste-boller-fra-det-soete-liv

 

Lovise 63, or Maiken – if you prefer.

(Translated from Norwegian to English by assistants: Solveig and Helén)

Slektshistorie

YTTERHEIA – ofte kalt INNERHEIA (heter nå Kirkebakken)

English version below

Dette innlegget handler om et sted hvor jeg tilbrakte mye tid om sommeren i min tidlige barndom. Selv om jeg var mye på totalinstitusjon store deler av året da jeg var yngre (barne- og ungdomsår), var dette en stor del av sommeren min på den tiden. (Jeg skal forresten skrive et innlegg om min vei fra spesialskole til fullført bachelorgrad senere). Nedenfor ser du litt av slektshistorien fra dette stedet.

Signe Marie (Granhaug) og Paul Hagfors 1939. Foreldrene til Gunhild Løvstrand. Signe var Gunnvor Kvåle’s tante fra morssiden. (foto: venstre, lånt fra Gunhild Løvstrand, publisert i Gård og slekt i Rana bind 1. Høyre, bildet er tatt av Jiyan Danisman).
English: Signe Marie (Granhaug) and Paul Hagfors 1939. Parents of Gunhild Løvstrand. Signe was the aunt of Gunnvor Kvåle on her mothers side. (photo: left – borrowed from Gunhild Løvstrand, published in «Gård og slekt i Rana» volume 1, right – picture taken by assistant Jiyan Danisman)

Petter Angel Andersen Hagfors (f. 15.02.1883, d. 05.01.1961, far til Paul Hagfors) fikk skjøtet over gården i 29.09.1926 for 9000 kr. Paul Hagfors (f. 26.06.1908, d. 10.01.1993) fikk skjøtet av faren for 5730 kr og kår 26.03.1940, tinglyst 09.04.1940. Paul og Signe (f. 28.09.1906, d. 01.07.1985) giftet seg i 30.12.1939. De fikk et barn, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Hun er nåværende eier/bruker av utmark og skog.

Kommunen tok over det meste av gården midt på 1960-tallet, og drifta ble nedlagt 1975. Kirkegård ble innvigd 1970, og Ytteren Kirke ble bygd her i 1977.

66449251_366993770627649_6551689099256791040_n

Ytteren Kirke. Bildet er tatt av  Jiyan Danisman.
English: Yttern Curch. Picture taken by Jiyan Danisman.

Informasjon er tatt fra Gård og slekt i Rana, bind 1, utgitt i 2016 av Rana Slektshistorielag. Bilder som ellers er tatt har jeg fått tillatelse av familien og assistenten til å bruke og publisere.

 

Lovise63 eller Maiken om du vil.

 

Family history

Ytterheia – often called Innerheia (now called Kirkebakken)

This post is about a place where i spent a lot of time in the summer during my childhood. Even though I was living in a total institution (combination of facilitated traning and special needs school) for most of the year, this place was a big part of my summer as a child. (By the way, I am planning on writing a post about the journey from special needs school to completing a Bachelors Degree later). Below you will also find some history about my ancestors from Rana in Norland.

Petter Angel Andersen Hagfors (born 15th of February 1883, passed away 5th of January 1961, father of Paul Hagfors) bought the deed for the farm on the 29th of September 1926 for 9000 Norwegian Kroner (NOK). Paul Hagfors (born 26th of June 1908, passed away 10th of January 1993) got the deed for the land and farm house from his father for 5730 NOK on the 26th of March 1940 (registered 9th of April 1940), and his father continued to live there in retirement. Paul and Signe (born 28th of September 1906, passed away 1st of July 1985) got married on the 30th of December 1939. They had one child, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Today she is the owner of the lands and woods.

The municipality of Rana took over most of the farm during the middle of the 1960s, and the farming operations were shut down in 1975. The church and cemetery were founded and concecrated in 1970, and Yttern Curch was built here in 1977.

The information for this text was taken from «Gård og slekt i Rana» volume 1, published in 2016 by Rana Slektshistorielag. I have obtained permission from the family and the assistants to use and publish the pictures.

 

Lovise63 or Maiken if you want.

 

 

Helgeland

English version below

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Kjøretur Mo 2019

I disse dager er vi på god vei inn i juli. Det er en måned som er forbundet med ferie og fritid. Hver sommer setter jeg meg i bilen for å kjøre fra Trøndelag og nordover. Min nærmeste familie bor på Helgeland. Det er derfor naturlig å tilbringe litt tid her sammen med dem på sommerstid. Det har blitt mang en reise oppover på denne tiden av året.  Ofte sovner jeg på mine bilturer. Ettersom det ikke er mulig for meg å kjøre selv, er det andre som kjører bilen. Jeg koser meg som passasjer og kan derfor sove litt på veien, men jeg kan også nyte synet av vakker natur og et variert kulturlandskap.

 

Ha en flott julimåned, og kos deg masse.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Helgeland

Dear blog reader and Facebook friend.

We are heading in to July. It is a month associated with vacation and free time. Every summer I get in my car and drive north from Trøndelag. My closest relatives live in Helgeland. Therefore it’s natural for me to spend some time here with them during the summer. I have spent a lot of summers there so far.

I often fall asleep when I’m on the road. Seeing as I can’t drive myself, my assistants are the ones driving my car. I always have a great time in the passenger seat, which also gives me the opportunity to take a nap or two. I also take in the sights, the beautiful nature and varying cultural landscape.

 

Hope you have a great July, and a happy summer!

 

Louvise 63 or Maiken if you want.

 

Translated by Ann Kristin